Feriket
Kort etter tok Liese og kledde på seg, og før de gamle rakk å stanse henne trev hun en øks og satt ut i nattefrosten. Ingen fant noen sinne ut nøyaktig hva som hadde skjedd, men frosten lettet i den samme dagen som Liese kom tilbake, med en blodig øks og skrammer på armer og ben. Enkelte ville ha det til at det var selve vinteren Liese hadde jaktet på de lange vinternettene. Men de gamle i tømmerhytten bare gledet seg over å få jenta si tilbake, og snakket aldri om hendelsen igjen.
En verden bortenfor
Malmund har alltid vært et sted av mysterier og gåter, og historiene om magi og mytiske skapninger i svunnen tid har fascinert historiefortellere i tideverv. Historier som Malmunds folk har forkastet for lenge siden – trolldom og uvesen er forlengs borte, om de i det hele tatt eksisterte. Likevel er det en ting som går igjen, noe som aldri slipper helt taket.
Folket på sætra hoier før de kaster vann ut døra, eller skyr områder med stille vann. Historiene om musikk som spilles i fossefall og ansikter som kikker tilbake i havet. Det var en grunn til at Gunner ved Gunngroven falt ned fra Låvebroa, han som alltid for så illt med dyra sine.
Småfolk og underjordiske, yokai eller domovoy, de har mange navn i ulike kulturer. Vesen som fra tidenes morgen hverken har latt seg forklare av prester eller trollmenn, men som likevel ikke slipper taket. Overtro, sier noen, ingen andre har funnet en bedre forklaring enn de som bønder og skogsfolk forteller om.
Det er lett å avfeie disse små underlige hendelsene som tilfeldigheter og overtro, men en gang i blant kan det være litt vel lettvint å bare feie det bort - blodig lettvint.