Andefotrot

Legemiddel, (Gift) INT/Botanikk VG 16

Den er ikke så kjent som mange andre legemiddel, men for de som kjenner den er den verdsatt for dens evne til å koagulere blod og stanse blødninger.

Tykke blader som ligner andeføtter.

Utbredelse og høsting

Finnes i utkanten av skogholt, gjerne i blant røttene til store trær, finnes så lenge frosten ikke er kommet enda. Man finnes 1T6 x 3 doser, der man kan høste 2/3 deler av de for å være sikret ny høsting av bladene neste år.

Effekt og bruk

INT/Botanikk 19 for å kjenne til foredlingen av andefotrot, den skal trekkes ut og kokes inn til en drikk.

Kan stanse lette blødninger. Ved et vellykkket kast mot FYS (Helse) VG 5 vil den lette indre og lette ytre blødninger på størrelse 1.

Doser over lang tid vil føre til hjerteinfarkt og blodpropp.

Babos blomst

Mat INT/Botanikk VG 19

En vakker rosa lotuslignende blomst som vokser opp i lysninger. Bruken av den er ukjent for de fleste. Halvinger har +1T i å kjenne igjen denne urten.

Utbredelse og høsting

Kan høstes i sen vår og sommer.

Blomsten vokser enslig, men man finner ofte 1T6 i samme område.

Effekt og bruk

Blomsten kan kokes til en grøt som smaker utrolig velsmakende. Den metter en dag, uten at den ødelegger appetitten.

Berohdun

Gift, blodbåren og oral. INT/Botanikk VG 7

Berohdun pryder skogbunnen i mange av Malmunds skoger. Denne busken er kjent av de fleste som vandrer i skogen og det er en kjent sak at man ikke bør la barn og hester spise av dissse buskene. For giftkokeren er derimot giften alt for svak og symptomene for tydelige til at den er særlig verdsatt.

Berohdun er en stor eviggrønn busk med tykke blader og store gule blomsterklaser på størrelse med en dvergisk knyttneve.

Utbredelse og høsting

Berohdun vokser i skoger og andre skyggefulle steder der det er frostfritt. Hele planten er giftig og kan høstes hele året. En plante kan ribbes for 4T6 x 10 doser, eller høstes av for 1T6 x 10 doser.

Effekt og bruk

Oralt og blodbåren har samme effekt, men blodbåren må giften kokes ned av en erfaren giftkoker fra 10 doser ned til 1 for at den skal kunne ha en effekt. Giften fører til svakhet (-1T6 i STY) svak pust (-1T6 i FYS) og tap av balanse (-1T6 i SMI). Effekten kan motståes hver runde ved at FYS/Motstandsdyktighet VG 5 slåes med +5 i VG pr runde. Effekten varer i 20 – FYS/Motstandsdyktighet timer. Kraftig sikling er et av symptomene på Berohdun forgiftning. Oralt er giften kumulativ for hver 5 dose, med hjertestans og død om man klarer å få offeret til å drikke 20 doser av den bitre drikken. Å koke ned giften til blodbåren krever INT/Botanikk VG 20.

Blekksjegg

Legemiddel, Gift, Oral. INT/Botanikk VG 17

For en uvitende er sort sjegglav en kuriositet og ikke annet, men kloke koner har lenge kjent til blekksjeggets evne til å fremme bevisstløshet.

Blekksjegg er en type sjegglav som vokser på gamle bartrær og er mørkegrå, nesten sort på farge. Knust mellom fingrene kan man kjenne en ammoniakkaktig lukt.

Utbredelse og høsting

Blekksjegg finnes i barskoger, der man finner gamle trær. Blekksjegget kan finnes hele året. Ofte finner man ikke mye av blekksjegg, noen få greiner hist og pist, men dosene er svært drøye så ett funn gir typisk 1T3 x 3 doser.

Effekt og bruk

Blekksjegg gjør en person bevisstløs om man drikker et avansert avkok fra blekksjegget. Sjegget må først behandles med riktig mengde bjørkelut og moses, deretter må den trekke ut. Hele prosessen tar flere timer.

Brygget som skapes er derimot svært effektivt. oralt vil 1/2 dose vi gjøre en person svært svimmel (-3T i SMI), mens 1 full dose vil etter 5 minutter sette personen i koma (dosen må tilpasses størrelsen til personen). Vedkommen vil ikke kunne vekkes før etter minst 60 minutter – FYS/Motstandsdyktighet. 2 doser vil ramme åndedrett og drepe en person med mindre FYS/Motstandsdyktighet VG 20 kastes.

På grunn av den svært bitre, ammoniakkaktige smaken er blekksjegg lite effektiv som gift.

Espblom

INT/Botanikk VG 22 Verdi: 25 kp

En liten plante med små hvite blomster. Roten er rød og svært krokete. Den har mørke håndnervede blader som lukter svakt av lakris.

Utbredelse og høsting

Høstes vår til høst. Sjelden og vokser gjerne enslig. En rot rekker fra 1-3 doser gift.

Effekt og bruk

Ved å trekke ut saften fra denne roten og deretter redusere den vil man sitte igjen med en gift som gir svimmelhet (-3T SMI, -2 initativ).

Giften virker etter 1/2time hvis gitt i mat, virker etter en runde hvis den blir gitt i blod. Smurt på et våpen er det 4/6 mulighet for at den fungerer pr. sår påført (treff som fører til minst 1 hard skade.

FYS/Motstandsdyktighet VG 15 vil redusere effekten til -1T SMI og -1 i initiativ. VG øker med 5 pr. sår.

Fedugg

INT/Botanikk VG 20 Verdi: 25kp

En hvit, blåklokkelignende plante. De fleste i skogen kjenner at den er giftig, men den har sitt bruk for helbreder.

Utbredelse og høsting

Dråper fra kjærnen av blomsten samles inn og kan gi nok veske til 1-3 behandlinger.

Effekt og bruk

Dråpene blandes i vann, kokes og dampen innåndes. Ved innånding faller vedkommende i koma i 3-4 timer, ofte med fargerike, svært fantasifulle drømmer mot slutten.

Skulle dette middelet administreres direkte i blod vil vedkommende i løpet av sekunder, besvime og havne i koma, med fare for skade på hjernen eller død. Fedugg blir regnet som en farlig urt blandt urtekyndige.

Feslør

Gift (oral/blodbåren)/Nytteplante INT/Botanikk VG 19

Feslør er en liten parasittisk vekst som vokser høyt oppe i de høyeste trekronene i skoger. Svært få ser selve planten, men mange ser de eiendommelige fruktlegmene som har gitt planten sitt navn.

Selve planten er bare en liten utvekst på barken på vanlige løvtrær, men etter den har felt sine hvite blomster vil feslør planten slippe fruktlegmet sitt. Dette er en sevje som reagerer med luft og danner et fint slør som holder inneholder frø. Disse slørene føres bort av vinden, og de kan fly langt før den fester seg i grener eller i andre planter. I skogen kan disse av og til finnes i trekronene. Fugler finner disse meget populære og bruker dem til redemateriale.

Feslør er giftig å få i seg, men likevel mener inkvisisjonen at trollmenn bruker dette sløret til magien sin.

Utbredelse og høsting

Feslør kan finnes både jungler og i skoger der trærne har tilstrekkelig høyde. I noen tilfeller, dog mye sjeldnere kan man finne feslør i andre områder også.

Typisk finner man 1T6+2 doser av feslør.

Effekt og bruk

Feslør er giftig mens den er fuktig. Og gir spasmer-(2T6 i SMI) i 1T6 timer en og 1T6 blodskade ved inntak. Ved kumulative doser kan blodskaden føre til død.

Feslørgiften er dog veldig flyktig. Bare kort tids oppbevaring vil ødelegge den. Personer med INT/Giftkoking VG 16 kjenner hemmeligheten for å klare å bevare den.

Når feslør tørkes og lagres i et døgn i en lukket beholder er giften borte. En trollmann kan da innta fesløret og få luft mana tilsvarende 1 blodpoeng pr. dose.

Hvetegress

Mat INT/Botanikk VG 9

Hvetegress er næringsrikt og kjennes av de fleste som kjenner skogens planter. Den er tilbyr næringsrik føde, men er tidkrevende å høste.

Hvetegress er en gressplante som får lange strå med store velsmakende frø på enden. Hver av de smaker som bakt brød.

Utbredelse og høsting

Hvetegresset vokser i skogbunnen i løvskoger. I motsetning til sin navnesøster er hvetegresset ikke like lett og høste. Selv om de er svært vanlige vokser de spredd og må høstes ett og ett aks. Dermed kan det ta en times tid å samle nok mat for en dag.

Effekt og bruk

En håndfull med gryn er nok mat for en dag. De kan spises rå, men kan også kokes til grøt og brukes i stuinger.

Kly

Gift, blodbåren og oral. Brekkmiddel. INT/Botanikk VG 12

Kly er en velkjent plante blant orker – spesiellt Rothnok tilbedere. For dem er dette en medisinplante som brukes i deres beryktede røde omslag, et omslag som brukes på våpen – ikke på folk, for å fremskynde en pinefull død blant deres fiender. Blant giftkokere er den beryktet som en svak, men enkel gift å håndtere.

Det voksaktige mandelformede bladene på klyplanten er de som er lettest å kjenne igjen. Om våren har den små unseelige blomster med sorte støvbærere. Bærene har det samme voksaktige utseende og et brede bær ca 3mm i diameter. Hver plante gir ca 2-12 bær.

Utbredelse og høsting

Kly kan finnes i de fleste av Malmunds løvskoger, og vokser i skyggefulle kratt. De giftige bærene er kan plukkes fra sensommeren og helt til våren da de felles.

Effekt og bruk

Hvert bær kan kokes til en gift som gir 1T6 helseskade pr. dose. Giften smaker syrlig så den må kamufleres i vin eller andre syrlige drikker. Symptomer er voldsomme brekninger, diaré, akutt feber og helvetesild. Skaden kan unngåes ved å kaste FYS/Motstandsdyktighet, da vil man spares for 1 poeng skade pr 5 poeng i motstanddyktighet.

I tynn form kan kly brukes til å fremkalle kraftige brekninger, som faktisk hjelpe i tilfeller av matforgiftning og andre tilstander der man har uønskede objekter i fordøyelsessystemet.

Svartrot

Mat INT/Botanikk VG 7

Svartrot er god næring for folk som ferdes i skogen. Enkelte steder dyrkes den også for næringen sin del.

Svartrot har mørke blader og en kraftig stengel med kraftige fibere i. Disse kan i seg selv være nyttige og kan tørkes og brukes til tau og snorer. Roten er lang og mørk, nesten sort i fargen. Kokt er den myk og nesten kjøttaktig i smak.

Utbredelse og høsting

Den finnes i næringsrik jord i skyggefulle deler av skogen og vokser i klynger på 2T6 planter. En rot gir nok mat til 1-2 dager.

Effekt og bruk

Er smakløs og metter dårlig rå, men er smakfull og god i kokt tilstand.

Skogflarn

Mat

Tubus-sopp

Gift/Mat INT/Botanikk VG 12

Tubus-sopp brukes sjelden til mye nyttig. Dens rusbringende egenskaper skaper ubehag, og for giftkokeren er effekten dens for svak til å kunne brukes som en effektiv gift.

Et spesielt trekk med soppen er at den er rik på næring om den tilbredes rett. Soppen nytes av grågobliner som utelukkende lever av tubus-sopp.

Tubus-soppens fruktlegme er stor hvit og sylinderformet. I det de modner synker sentrum av soppen inn og gjør at hele fruktlegmet danner et rør. Stammen av soppen danner en blonder når soppen modnes.

Utbredelse og høsting

Tubus-sopp dannes konstant fra vår til høst, og kan finnes i store mengder (2-5T6 <3).

Effekt og bruk

Hver sopp kan mette en person i en dag, men smaken på tubus-sopp er så bitter at den ikke er en god matsopp. Dessuten skaper den et mildt ubehag sammen med en meget beroligende virkning (-1T6 på INT og PSY i 12 timer).

Ved inntak over lenger tid (uker) skjer det endringer i hudfargen til en person. De blir blekere, nesten grå i huden. Noe som gir grågoblinenes gustne hud.

Eliells blad

Legemiddel, direkte anvendelse og oralt uttrekk. INT/Botanikk VG 14

Eliells blad er felt-helbredelerens beste venn. Mang en adelsmann i strid har disse skjøre bladene å takke for å ha livet i behold.

Eliells blad kommer fra en sped blomsterplante som sprer en håndfull lysegrønne blad langs bakken og en enkel stilk som holder et dusin små, hvite klokkeaktige blomster. Bladene er tynne, silkeaktige og har tydelige mørke nerver i bladene som danner et uregelmessig mønster.

Utbredelse og høsting

Eliells blad finnes i løvskoger og trives der de kan få sollys. Ofte kan de finnes i lysninger der det finnes huller i løvverket. Bladene kan høstes vår, sommer og høst. En plante har typisk 1-3 blader, men dør hvis det siste bladet høstes. Dette er dermed regnet som dårlig skikk å plukke det siste bladet, men bladenes verdi gjør at Eliells blad blir sjeldnere og sjeldnere.

Effekt og bruk

Etter rensing kan bladene brukes direkte på sår. Ett blad er nok til å dekke et lite sår og vil helbrede 1 hard skade etter noen timer. Sår dekket av Eliells blad vil redusere sjansen for å få verk i såret og gir -1 på komplikasjonskastet. Dyktige herbalister kjenner også kunsten av å lage et uttrekk av bladene. Denne vil kunne helbrede 1 hard eller 2 blundt skade ekstra i løpet av en dag. Hvis såret er større må flere blader brukes for å få samme effekt. Eliells blad trekker dypt inn i såret og reduserer skadegraden av såret.

Vokseik

Nytteplante

INT/Botanikk VG 7 INT/Overlevelse VG 13

erfarne skogfolk. Ikke bare er de kilder til gode galleepler som blir godt blekk, men man kan ut bark og greiner utvinne kvae som gir godt emne til fakler og drivstoff til alvelykter.

Vokseik skiller seg ut fra den vanlige eika på den tykke, voksaktige barken. Denne barken er kilde til eikvoks.

Utbredelse og høsting

Vokseik er å finne i løvskoger. En eik kan brukes til å utvinne 5T6 doser med voks.

Effekt og bruk

Hver dose med voks kan benyttes til å lage en fakkel som varer i 4 timer, eller så kan voksen brukes i spesielle alvelamper. Disse kan drøye voksen for å gi 8 timer med

Gyllenberr

Legemiddel

INT/Botanikk VG 19

Gyllenberr er ikke en bær men en liten løvbærende busk. Den er relativt sjelden og få kjenner til hvordan den kan brukes. Dermed er den også nokså sjelden å finne hos vanlige herbalister.

Gyllenberr er en liten plante med gyllent løv som vokser I en komplisert prosess er det mulig å koke en drikk som gir økt motstandsdyktighet mot sykdom og plager.

Utbredelse og høsting

Gyllenberr er å finne i løvskoger, der den gjerne vokser inne i blant kratt og og buskas. Finner man roten kan man utvinne nok drikk til 3+1T6 doser.

Effekt og bruk

Roten kokes i mange timer i et bad av løvtreaske før den moses. Deretter må den legges i brennevin i en uke. Etter dette kan brennevinet siles og brukes som en styrkende drikk.

En dose med gyllenberrdrikk vil gi +2T6 på FYS/Motstandsdyktighet i en dag. Bonusen er ikke kumulativ med flere doser, men en ny dose kan taes neste dag.

Vaknesle

Nytteplante INT/Botanikk VG 16

Vakneslen gror sparsomt i kratt, som oftest skjult iblant nesler av andre sorter.

Utbredelse og høsting

Vakneslen kan finnes i frodige løvskoger der det er rikt jordsmonn og mye næring. Den kan høstes så lege det ikke er snø på bakken. funn av vaknesle gir 1-3t6<5 doser.

Effekt og bruk

Vakneslen er brukt til mangt Rothnoktilbedere og Duonosinkvisitører bruker dem på ofrene sine og Firionjegere for å kontakte Firion. Preparert vaknesle selges også av apotekere adelen for opplevelsen den skaper.

For hver dose vaknelse en tar vil alle deres kast i Vaktsomhet få en kumulativ bonus på +1, opp til +1T (3 doser), siden vaknesle gir opphøyde sanser.

Ved en enkel dose vil bieffektene kun gi lett lysfølsomhet og dårlig matlyst, men to doser vil gi -1T i PSY/Tåle smerkte, -2T i PSY/Konsentrasjon, og -1 på alle INT/Ferdigheter. Mat blir svært vanskelig å spise og sterkt sollys gir hodepine. Ved tre doser blir man paranoid, ute av stand til å spise eller drikke og PSY/Tåle smerte gies en minus på 2T. PSY/Konsentrasjon blir praktisk talk umulig med -3T. Ved 3 doser er man synlig beruset. Det er mulig å administrere mer vaknesle, men dette må i så fall tvinges i personen og vil gi max -3T i PSY/Tåle smerte og traumer.

Nesletrådene til vakneslen gir effekten, men en dyktig botaniker (VG 20) kan bevare giften til senere bruk, hvor den da vil inntaes oralt.

Heksemel

Nytteplante INT/Botanikk 12

Heksemel utvinnes av flere sporebærende planter som bregner og moser. Heksemel kan brukes for å skape små støveksplosjoner og er dermed en ingrediens i røykbomber og brukes av gjøglere og andre underholdere.

Utbredelse og høsting

Heksemel kan høstes stort sett hele året utenom hvis plantene er dekket av snø. 5T6 doser pr. funn.

Effekt og bruk

Ved å kaste heksemel i ild vil en ufarlig flammekule oppstå. Dette er en kjent effekt i de fleste herbalistiske sirkler, så ingen kommer til å bli anklaget for trolldom for å bruke heksemel.

Ildtunge

Mat, nytteplante INT/Botanikk VG 17 (7)

Ildtungen er en vakker blomst, mens den brukes av mange til te, har den også andre mindre kjente effekter.

Ildtungen er har taggede blader og en lang stilk som på sommertid danner røde blomster med flammende støvbærere.

Utbredelse og høsting.

Ildtungen finnes i myrlendt og i fuktige områder. Den blomstrer fra våren og hele sommeren. Ildtunge vokser gjerne flere sammen (1T6 / 2) blomster. Og hver blomst gir nok kronblader til 1 potte te og nok støvbærere til 1 dose.

Effekt og bruk

Ildtungens kronblader kan brygges til en te som brenner i halsen og på tungen, og benyttes av mange til dette og som et forfriskende krydder.

Støvbærene kan av erfarne herbalister kokes ned til en drikk som beskytter mot kulde (+1T6 i FYS/Tåle kulde), denne øker også forbrennelsen. I store doser (>2 doser) vil halsen hovne opp, og kan føre til pustebesvær og kvelning.

Krokbregne

Legemiddel INT/Botanikk VG 18

Krokbregnens krokformede blad gjør at uutdannede spøker med at den er giftig eller fryktes av skorpioner, men dette er bare myter og oppspinn. Det har derimot ikke hindret at den er bedre kjent som skorpionblad eller skorpionbregne på folkemunne.

Utbredelse og høsting

Krokbregnen kan finnes i myrlendt terreng fra vår til høst. 2-4T6<3 halve doser pr funn.

Effekt og bruk

Krokbregne tørkes til et pulver og kokes til en tykk og bitter te. Denne teen kan drikkes for å redusere skadegraden på kroppens mest alvorlige skade med 1 HP ved et kast FYS/Motstandsdyktighet mot VG 10. Denne kan gjenbrukes hver dag for at effekten skal fungere på et annet sår. Hvert sår vil aldri helbredes mer enn 1 HP av krokbregne.

Likmyrt

Gift, blodbåren INT/Botanikk VG 22

Likmyrten er en skjør hvit vekst med kniplingaktige blomster. Få kjenner til hemlighetene til denne spede veksten, og heller ikke hva den lever av.

Utbredelse og høsting

Likmyrt vokser på råtnende lik og finnes i pøler der dyr har blitt sittende fast og død av utmattelse. Den har lange røtter for å nå ned til næringskilden sin, så overraskende små vekster kan fortsatt være opphav til 1+1T6 doser.

Effekt og bruk

Likmyrten må destileres før bruk som blodbåren gift. Planten kan spises for å oppnå samme effekt, men smaker bittert og svovelaktig, og er så godt som umulig å maskere smaken på. INT/Botanikk VG 25 kreves for å klare å destillere den på riktig temperatur.

Hvis en mesterkoker likevel klarer å koke gift av den skikkelig har giften en skremmende virkning. Den fører til øyeblikkelige skjelvinger (-1T6 i SMI) som øker med 1T6 pr runde. FYS/Motstandsdyktighet VG 20 må til hver runde for å motstå effekten. Kun etter å ha motstått effekten i 5 runder vil den slippe taket. Hvis kastene mislykkes vil man ved -4T6 i SMI paralyseres og kroppen låser seg i en sammenkrøket stilling. Først etter 4T6 – FYS/Motstandsdyktighet timer vil man komme til seg selv.

Gallerose

Gift, blodbåren, røyk eller oralt. Nytteplante. INT/Botanikk VG 13

Gallerose er paradoksalt nok en valmue – de skjøre bladene kan variere fra lys rosa til mørk purpur. Gallerosen har navnet sitt fra den melkehvite saften som kommer fra stengel og frøbærere som smaker svært surt og bittert. Gallerose skiller seg fra andre valmueartert med at den har helt sorte støvbærere med skinnende hvite pollenknapper,

Utbredelse og høsting

Gallerosen er utbredt over alt, men i motsetning til andre valmuer trives denne også godt i myrlendt terreng. Andre kultivarer er mer tilpasset tørre områder. De vokser i klynger og funn av gallerose vil vår/sommer og høst bestå av blomstrende roser (3T6 doser galle) og alltid tørre frøbelger. (5T6 doser frø)

Effekt og bruk

Frøene fra gallerose er mer kjent som brødfrø og benyttes spesielt av halvinger for å smaksette bakverk.

Gallen til gallerosen høstes og tørkes og blir da gulbrun gallevoks. Denne gallevoksen kan benyttes til å lage giftig røyk eller destilleres til en blodbåren gift som gjør offeret sløvt.

Kast FYS/Motstandsdyktighet mot VG 15

Alkymister benytter gallevoks og kan både øke effekten og spesialisere den. Mest kjent er Abd-Menons oppskrift som forsterker den smertestillende effekten mens den reduserer de fysiske og mentale bieffektene.

Gallevoks er i tillegg til å være en gift, svært avhengighetsskapende. Ved feilet PSY/Motstandsdyktighets kast blir man en grad mer avhengig (Se reglene for avhengighet).

Myrsnok

Gift, blodbåren INT/Zoologi VG 11, INT/Botanikk VG 21

Ikke en plante, men likevel er myrsnoken en kjenning blant giftkokere og i noen tilfeller har også plantesamlere kommet over denne myrdjevelen som den også kalles.

Myrsnoken er en tynn sort snok som vanligvis jakter på små frosker. Den er svært agressiv og vil bite hvis noen har en bar fot eller stikker en bar hånd i vannet. Heldigvis har den en svært kort gifttann så den er harmløs for vandrere i støvler eller lærhoser.

Utbredelse

Myrsnoken er utbredt i myrlendt terreng der man kan finne små tjern og vannpytter. Den er mest aktiv når det regner.

Effekt og bruk

Giften til Myrsnoken lammer åndedrettet og kan føre til død i underkant av en time. Lammelsene skjer momentant og vil oftest sette en person ute av spill øyeblikkelig. Kramper vil sette inn før pusteorganene gir seg.

Personen som blir utsatt for giften får -1T6 i STY og SMI. FYSIKK kast (helse) kastes mot VG 10, mislykkes kast fører til at offeret bukker under for giften og havner på bakken i kramper. Kastet gjentaes hver runde med +2 i VG opp til VG 20, deretter synker VG med -5 ned til 0. I det personen gir etter for krampene vil kun lyngdråper eller utkok fra sortlav dempe anfallet og berge livet.

Myrstokkrose

Legemiddel INT/Botanikk 17

Myrstokkrosen er vakker med sine spede femfingrede blader og sine små lilla blomster. Vakker er den, mens dens legende evner er mindre kjent.

Utbredelse og høsting

Finnes i lyngheier og myrsøkk, overalt der man det finnes mye fukt. Den er lettest å finne om sommeren når den blomstrer, men er tilgjengelig fra vår til høst. 2T6-2 doser pr. funn (minimum 1).

Effekt og bruk

Planten løses opp i lunkent vann over natten. Den danner da et slim som kan brukes i omslag (+1 på behandlingskast). Slimet kan også drikkes dersom man nettopp har blitt utsatt for en luftbåren gift. Effekten giften gir vil da kun oppstå i 3 av 6 tilfeller. Slimet vil da fremkalle kraftig hoste. Slimet er også velgjørende ved vond hals.

Snerrsopp

Legemiddel INT/Botanikk VG 12

Snerrsopp er en egentlig hvit sopp med grå hatt, men som tiltrekker seg grønn algevekst. Soppen er uspiselig men er svært nyttig for prester og helbredere som bruker den til å behandle overfladiske sår. Soppen er kjent for å lukte veldig sterkt og kjemisk og mange dyr reagerer kraftig på lukten og holder seg unna snerrsoppen.

Utbredelse og høsting

Snerrsopp vokser på rotnende trær og undervekst. Soppen dukker opp fra sommeren til høsten, og kan også finnes i gammel skog og jungel.

Effekt og bruk

Snerrsopp kan brukes til å lage helbredende bandasjer. Snerrsoppbandasjer vil redusere faren for komplikasjoner med 1, og helbrede 1 HP på kroppsdelen etter en dag. Merk at snerrsopp helbreder overfladisk, så om skadegraden er over 1 vil resten av såret helbredes i henhold til den opprinnelige skadegraden.

Vann-nepe

Nyttevekst/Mat INT/Botanikk VG 13

De som er sultne kan typisk glede seg over Vann-nepens frukter. Knollene, som vokser i vannet er både spiselige og næringsrike. De sprø Knollene smaker ikke mye, men metter og er kjent for å holde seg saftige lenge etter at de er plukket. Selv om Vann-nepen er en nyttevekst er den uglesett av presteskapet. Dette skyldes at mange av inkvisisjonens protokoller kan vise at påfallende mange trollmenn har hatt vann-neper i besittelse når de har blitt anholdt.

Utbredelse og høsting

Vann-nepen er utbredt i våtmarker og myrer som ikke utsettes for tørke. Den er avhengig av konstant hydrering for å overleve.

Ved funn av vann-nepe kan man finne 2-4T6<4 knoller.

Effekt og bruk

Vann-nepen metter godt, og et par knoller gir nok mat for en dag. For trollmenn og hekser gir en vann-nepe vann mana tilsvarende 1/2 blodpoeng (rund av nedover). Vann-neper holder seg ferske i et par uke. Lagres de i vann kan de holde seg i flere måneder.

Lyngrose

Legemiddel, uttrekk INT/Botanikk VG 15

Å finne en lyngrose regnes for et tegn på lykke i følge dvergene. Dette gjelder også for erfarene herbalister som kjenner lyngrosens helbredende egenskaper.

Lyngrosen er blomsten til blomlyng som har ørsmå grønne, gule og røde blader. Rosen i seg selv er formet som en ørliten rose bare en halv centimeter i størrelse og er orange i fargen.

Utbredelse og høsting

Blomlyng blomstrer svært sjelden, og formerer seg stort sett ved utleggere. Når blomlyngen blomstrer skjer det typisk etter varme sommerdager, på vindutsatte steder. I slike tilfeller vil man kunne finne 3-18 knipper med blomster spredt utover blomlyngrabber.

Effekt og bruk

Lyngrose kokes, reduseres og foredles til lyngdråper. Disse dråpene regnes som veldig helsebringende, men det mest oppsiktsvekkende ved de er at de øker helbredelsesraten. Hvert blomsterknippe gir en dose med lyngdråper.

1 dose lyngdråper vil redusere tiden mellom hver helbredelse med 1 dag. Småskader (1 blundt skade) vil kunne helbredes i løpet av timer. Lyngrose har mulighet til å redusere 1 lett ytre blødning til 0 forutsatt at den sårede klarer et FYSIKK kast (helse) med VG 10.

Sortlav

Legemiddel, oralt utkok INT/Botanikk VG 16

Sortlav et kjent botemiddel for ulike nervegifter, og er kjent for å kunne dempe anfall til kroppen er i stand til å takle de selv.

Sortlav er et svart lav som til forveksling kan være likt sauelav, men skiller seg ut ved å ha ørsmå gule fruktlegmer som vokser på baksiden.

Utbredelse og høsting

Sortlav vokser i blant sauelav på snaufjellet og i tregrensen, og kan finnes så sant bakken ikke er dekket av snø.

Effekt og bruk

Fungerer som botemiddel mot gift. (Myrsnok)

Etlansk Eple

Mat INT/Botanikk VG 4

Det etlanske eple er godt tilpasset kalde strøk, og er en favoritt blant både folk og dyr som vandrer i tundraen.

Utbredelse og høsting

Eplet gror i bakken der det aktive laget av permafrosten er tynt, da den fort blir utkonkurrert av andre planter ellers. om du finner en klynge vil de fort gi 1-3t6<4 doser

Effekt og bruk

områder der eplene finnes. Blant enkelte orkiske nomader, samles eplene som godbiter til trekkmoskusene. Etlanske Epler vil hos dyr som kjenner disse gi + 1T i INT/dressur. Eplet er forøvrig svært næringsrikt, og 2 doser vil være mer enn nok til å fylle magen for en dag.

Somnors mose

Nytteplante / Gift INT/Botanikk VG 14

Somnor, den sovende guden skal i følge legendene ha skapt denne mosen. Mange urtekyndige kjenner til mosens søvndyssende effekt, og selv om enkelte prester skyr dens bruk på grunn av navnet, brukes den ofte som et søvndyssende middel.

Somnors mose er sort-grønn og meget kruset. Når den er tørr kan man kjenne en sødmeaktig jordlukt av den. Og kjenner man litt bedre etter vil du fort merke at du begynner å bli døsig.

Utbredelse og høsting

Finnes på fjellet der solen skinner men det likevel finnes fuktighet i berget. Kan finnes i de fleste fjellområder. gir 4d6 x 10 doser.

Effekt og bruk

Må tørkes før den har noen effekt, på solrike dager er mosen effektiv når den plukkes. Ved å plassere en dose mose i en pute vil det kreve PSY/Viljestyrke VG 10 for å ikke falle i søvn de første fem minuttene, deretter +5 i VG for hvert femte minutt.

Ved å sample sporene fra soppen med vil man kunne med 15 doser skape en dose kraftig sovepulver. Det vil kreve PSY/Viljestyrke VG 10 for å ikke falle i søvn den første runden. Deretter +5 i VG for hver runde til man kommer seg i frisk luft.

Sauelav

Næring INT/Botanikk VG 7

Sauelav er fattigmanskost for dverger og andre fjellboere. Etter den lutes vil den ha en behagelig smak og mette godt. Uten lut er den uspiselig og bitter på smak.

Sauelav er sort, tørr lav.

Utbredelse og høsting

Sauelav finnes på snaufjell og rundt tregrensen. Den kan finnes overalt i fjellet om bakken ikke er dekket av snø. Typisk finner man 1-6 knipper med lav der den vokser.

Effekt og bruk

1 knippe lav gir næring for en person i en dag, forutsatt at vedkommende vet å koke den med bjørkeaske og vann før den spises.

Vendelrot

Gift,blodbåren INT/Botanikk 18

Rothnok prester setter stor pris på den, mens de fleste andre går lykkelig uvitende forbi denne veksten.

Vendelrot er en plante med små runde blader og et fruktlegme som vokser som en kort knudret stamme opp i midten av planten. Den blir knappe 10cm høy. Roten selv er svært sprø og vrir seg rundt i bakken.

Utbredelse og høsting

Finnes i fuktige fjellpartier ikke langt unna tregrensen. Der kan den finnes i 1T6 doser.

Effekt og bruk

Vendelroten kan brukes rå og kan syltes med eddik for å bevare den.

Smurt på våpen dobler vendelrotgrøt vansklighetsgraden for helbredelse for sårene som påføres av våpenet.

Flintsopp

Gift– oral INT/Botanikk VG 14

Flintsopp er en liten mørkegrå sopp med spiss hatt og slimet fruktlegme. Den kjennes igjen på måte fruktlegmet skaler av slik at den ligner på glinsende flint.

Utbredelse og høsting

Flintsoppen vokser på mørke fuktige steder i fjellområder. Gjerne i små hulrom mellom steiner der lite annet får til å klare seg.

Når man finner Flintsopp finner man 2T6 doser fordelt på små og store sopp. Soppene er tilgjengelig hele året så sant funnstedene er tilgjengelige.

Effekt og bruk

Blant lærde i stammesamfunn sies det at flintsoppen setter deg i kontakt med dyret som skjuler seg i sjelen. Mens alkymister sier at det ødelegger balansen i sjelen slik at ilden for overtaket og slipper løs sinnet.

Det tar fem til ti minutter før effekten setter inn. VG 5 x doser pr PSY/Viljestyrke for å ikke få blindt sinne. (Samme bonuser og minuser som ved berserkergang). Sinnet vil rettes mot en person, den rundt karakteren som han er sintest på for øyeblikket, i det han angriper vil han forsette å angripe denne til han er slått ut eller død.

Som gift er denne soppen vanskelig å skjule på grunn av sin kraftige smak. Typisk VG for å kjenne dens umiskjennelige tjæreaktige smak er VAK/Oppmerksomhet 10, men HAND/Matlaging kan benyttes for å skjule smaken bedre.

Vokslav

Legemiddel – røykform INT/Botanikk VG 17

Vokslav er ikke uvanlig å finne, men få kjenner til hvordan den brukes, og nytten man kan få ved å inhalere røyken fra denne pussige veksten.

Vokslav er en lavtype som er blek grønn, med tørre voksaktige lavbiter som vokser på tørr steingrunn.

Utbredelse og høsting

Vokslav finner man først og fremst på snaufjellet. Den vokser i små felter på steingrunn. Høster man forsiktig kan man høste en gang i året, men lavet vokser sakte.

Typisk finner man 2T6 doser på en lavflekk, men bare halvparten av disse bør høstes hvis man ønsker å kunne nyttegjøre seg av denne i årene som kommer.

Effekt og bruk

Vokslav varmes på rett temperatur til den begynner å ryke. Da gir den fra seg en harpiksduftende røyk som kan pustes inn for skjerme seg for sykdomsånder i luften. Den gir også økt motstand mot andre sykdommer. +1T6 i FYS/Motstandsdyktighet på kast mot sykdommer og feber. Sykdomsånder som er i nærheten eller påvirker den som puster røyken, må kaste PSY/Konsentrasjon over VG 25 for å klare å holde seg i nærheten.

Skiferbark

Gift INT/Botanikk VG 14

Skiferbark kommer fra skifereiner. En busk som er svært like vanlig einer, men har en gråere mer flakaktig bark. Nytten bak barken er lite kjent blant herbalister, ettersom den for det meste er sykdomsfremkallende.

Utbredelse og høsting

Kan finnes hele året. En busk gir 1T6/2 doser av barken, og to ekstra doser om man er villig til å ofre busken.

Effekt og bruk

Gir feber, Kast av FYS/Motstandsdyktighet (Helse) mot VG 17 for å unngå komplikasjonen feber. Denne varer i 2+1T6 dager hvis ubehandlet. Hvis man feiler kastet og personen kommer seg fra feberen uten andre legemiddel vil feberen ha styrket motstandsdyktigheten til personen, og i mange tilfeller gi en pluss i FYS/Motstandsdyktighet.

Tærelav

Nytteplante INT/Botanikk 17

De lærde strides om tærelav egentlig er en type lav, eller sopp. For dens konsistens minner mest om en sopp, mens den vokser som lav.

Tærelav er en underlig vekst. Den trives på snaufjell og danner gråbrune flekker som er fuktige på mot steinen, og tørre på overflaten, under den steinharde overflaten ligger en litt mer fuktig kake. Steinen den vokser på er ofte oppsmuldret og løs i teksturen.

Tærelav er verdsatt av dverger. Disse bruker den til en te, med en smak som mildt sagt krever litt tilvenning. En annen dyp hemmelighet (INT/Botanikk VG 28) er at dvergene bruker den til sin gruvedrift, fordi tærelav løser opp stein.

Notater i blant inkvisitører merker seg også at en del anklaget for trolldom har vært i besittelse av dette lavet.

Utbredelse og høsting

Tærelav kan høstes så lenge fjellet er snefritt. Tærelav trives best der man finner harde bergarter. Man finner den ofte på steder i fjellet som ikke er så værhardt.

Ved funn kan man finne 2-5T6<5 doser.

Effekt og bruk

Tærelav kan drikkes som te, og en dyktig dvergisk botaniker kan skille mellom mange varianter av Tærelav og forskjellige typer verdsettes ulikt ut ifra smak.

For trollmenn gir 1 dose tærelav jordmana tilsvarende 1/4 blodpoeng. (Rundes av nedover, men man kan spise 2 eller 4 doser for å få effekten av 1/2 eller et helt blodpoeng).

Kaffi

Mat / Legemiddel INT/Botanikk VG 14

Kaffibusken er mest kjent blant de innfødte i Aburia, mens bønnene og drikken er kjent nordover i Burul-ath-non og blandt enkelte handelsmenn nordover.

Utbredelse og høsting

Kaffi vokser som små busker i jungeldekte fjellpartier. Jo høyere de vokser jo bedre blir bønnene man får fra kaffibusken, men vokser ikke høyere enn tregrensen. De røde bærene kan høstes, og hver busk kan gi 4T6 doser. Stort sett kan buskene høstes hele året.

Effekt og bruk

Frøene i kaffi-bærene vaskes, tørkes og brennes. Deretter kan de males for å kokes til en te. Teen er svært oppkvikkene og gir +1 i INT/Lese samt +1T ekstra i PSY/Viljestyrke når man ønsker å holde seg våken.

Aeobotel

Gift INT/Botanikk VG 9

Aeobotel er en busk med mange små knopplignende oransje blomster. De kan virke vakre men er for enkelte svært så dødlige.

Utbredelse og høsting

Finnes i jungelen i Aburia og er svært vanlig der. Vokser i lysninger der solen når skogbunnen.

Effekt og bruk

Blomstene kan varmes med brennevin og blir deretter en gift som kan ramme hardt de med dårlig helse.

FYS/Motstandsdyktighet kastes mot VG 5, ved et mislykket kast vil offeret får hjerteinfarkt og dø. Resten vil få et illebefinnende men kanske raskt komme seg igjen.

Noanoe

Gift INT/Botanikk VG 23

Noanoe er en kryplante med mange små oransje knopper.De færreste kjenner til denne urtens underlige effekt.

Utbredelse og høsting

Finnes i jungelen i Aburia og er svært vanlig der. Vokser i mørke deler av skogbunnen. Normalt finner man 1T6 doser av denne urten.

Effekt og bruk

Hvis barken av noanoe tørkes og males til et pulver vil man ved innhalering av pulveret glemme hendelsene noen timer i forveien og timer etterpå. Glemselen inntrer gradvis etter 12-24 timer. Større doser fører kan føre til totalt hukommelsestap.

Laanguul

Mat INT/Botanikk VG 9

Disse korte buskene som kan finnes i Aburia er mest kjent for laanguul fruktene. Disse avlange, gule fruktene er kjent for å være en delikatesse i blant befolkningen i Aburia, og enkelte handelskip har lykkes å frakte disse fruktene helt nordover til Burul-Ath-Non.

Planten er en slags palme, men uten en ordentlig stamme, men heller lag på lag med blader som danner basen til treet. Laanguul fruktene vokser i klaser.

Utbredelse og høsting

Laanguul frukt kan høstes hele året og en klase av disse kan innholde 5T6 x 10 frukter.

Effekt og bruk

Laanguul frukten er mettende, og 6 frukter er nok næring for en dag. De er svært søte og er ofte brukt i søte retter i Aburia og Burul.

Selv om denne frukten er lett å finne, er de som kjenner frukten godt (INT/Botanikk VG 14) skeptiske på å spise mange av disse. Frukten svekker nemlig vitaliteten til de som spiser dem, om inntaket er stort. (-1 i FYS pr 2 frukter, opp til -1T FYS ). Effekten varer i ca 2 timer pr frukt.

Palmehode

Mat INT/Botanikk VG 8

Palmehode kan lure de fleste der den står med sine piggede blader og panserdekte frukt. Få kan egentlig se for seg hvilken delikatesse som skjuler seg under det harde skallet.

Palmehode er en lav busk med lange skarpe blader. Frukten selv vokser midt i busken og kan være mørk grønn til gul. Fruktkjøttet er saftig og søtt, med en svak anelse av granbar. Midt i frukten er en hard uspiselig kjærne. Frukten er hard mot ganen så det kan være smertefullt å spise mer enn en.

Utbredelse og høsting

Et palmehode vokser av og til sammen med andre. (Bruk et åpent brutt kast som brytes på 3, for hvert kast over 3 finner man ett nytt palmehode). Disse finnes i de fleste varme jungelstrøk.

Effekt og bruk

Ett palmehode holder til mat for en dag. Kan tørkes og lagres deretter så godt som uendelig.

Sort raflesia

Gift, blodbåren / oral INT/Botanikk 17

En plante med svart blomster på størrelse av kjerrehjul, som stinker rått kjøtt. En trenger ikke god kunnskap i botanikk for å skjønne at denne planten ikke har noe godt fore.

Planten er helt uunseelig med tykke femfingrede blader og et kraftig og stort rotsystem. Blomsten derimot er iøyenfallende. Den er sort med røde prikker på kronbladende, og støvbærerene er røde og slimete.

Utbredelse og høsting

Den sorte raflesia finnes i junglene i Aburia, men også i andre mørke jungler på kontinentet. Funnet av en raflesia er nok til 2T6/3 doser gift (rundes opp til nærmeste hele dose).

Effekt og bruk

INT/Giftkoking VG 18 kreves for å klare å koke ned giften. Blomsten hakkes i stykker og samles inn uten kontakt med huden. Ved kontakt vil svakere giftsymptomer dukke opp. Blomsten legges så i brennevin (10 liter pr dose) i 3 uker. Så må giften kokes ned på svak varme (eksplosjonsfaren er stor) ned til 0.1 dl. Giften er blodbåren og fører til akutt blodtap (1 kraftig indre blødning). FYS/Motstandsdyktighet VG 25 må slåes for å redusere effekten ned til 1 lett indre blødning. Offeret vil ikke selv merke mye til forgiftninger før han oppdager at han blør igjennom huden, øynene og i munnhulen.

Assameta

Legemiddel INT/Botanikk 16

Assameta heter en liten plante som vokser langs bakken i tørre områder på tropiske sletter. Dens tynne, nålelignende bladene er kjent for sine helbredende egenskaper.

Utbredelse og høsting

Assameta vokser i varmt sletteland. En busk holder på 1T6 doser (2T6 om man er villig til å ta livet av planten.

Effekt og bruk

De tynne, nållignende bladene kan samles inn og knuses for å brukes i en te som kan brukes som febernedsettende middel.

Sandblom

Legemiddel/Gift uttrekk, oral INT/Botanikk 16

Sandblom er et vakker sandfarget blomst med store oker og kremhvite kronblader. Denne lave planter har fått navnet fra bladene sine som er tykke og ru som sand.

Utbredelse og høsting

Sandblom finnes på sletter i tempererte områder. Den kan høstes fra sommer til høst, og avblomstrede planter kan også høstes vinter og vår, men er da vanskligere å finne. Sandblomplanten varierer i størrelse og i hvor mange som vokser sammen. 1T6 klynger som gir 1T6 doser hver.

Effekt og bruk

Sandblom er en giftplante. Den gir magesmerter etter kort tids bruk, og vil etter en ukes bruk gjøre offeret energiløst og svakt. -2T6 på alle fysiske handlinger, -1T6 på alle mentale handlinger. Etter en måned med jevnlige doser vil offeret være sengeliggende og ute av stand til å klare seg selv.

Sandblom kan også brukes effektivt mot rundormer og andre mageparasitter, og kan dermed også være en nytteplante. En dose vannes i såfall ut til tre og inntaes. Litt utmattelse må påregnes som bieffekt (-1T6 på FYSIKK).

Sandblom kokes ut på svak varme over flere timer. VG 18 på å kjenne til utførelsen (VG 8 om man har INT/Giftkoking). For å kunne gjøre dette må utøveren være i besittelse av enkelt alkymiutstyr.

Lilavall

Nytteplante INT/Botanikk 8

Lilavall er en velkjent for sin gode duft som minner om friske bær og frodig frukt. Selve blomsten er en stilk hvor enden er dekt med et dusin av små, lyserosa blomster og en dyp grønnfarge i stilk og blader.

Utbredelse og høsting

Lilavall er en blomst som vokser i store klynger på sletter i frodig, velbevart jord. Det er vanlig at disse blir avlet og finnes ofte på manngrodde enger. Man kan finne 5T6 doser i en naturlig klynge.

Effekt og bruk

Oftest brukes Lilavall til parfyme, men duften av denne planten vil døve andre dufter og gi en -2T6 i vaktsomhet lukt og vil i store doser svekke alle sanser med 1T6. Blomstene kan også brukes til brygging av en søt og syrlig te som gir sterk aroma.

Eliells sengehalm/Ildmaure

Legemiddel INT/Botanikk VG 13

Mange kjenner navnet på denne urten, men de fleste bruker den mer til dekorasjon enn til legemiddel.

Eliells sengehalm er en 20-40cm høy flerårig urt med rette stengler og barnållignende blader. Blomstene er gul-oransje og sitter i klynger på toppen av stråene.

Utbredelse og høsting

Urten er lettest å finne på sommeren når den blomstrer, men er tilgjengelig så lenge det ikke er snø på bakken. De vokser vanligvis i klynger. 1T6+3 doser pr funn.

Effekt og bruk

Uttrekk i brennevin kan brukes til å lage en bitter som gir en temporer bonus (6*1T6 timer) i FYS/Motstandsdyktighet på +5 mot blodbåren gift. 1 flaske (1l) brennevin er nok til 20 doser bitter.

INT/Botanikk VG 22. Ved å tørke ildmauren vil man kunne bruke 2 doser for å lage en te som kan hjelpe mot indre blødninger. Teen taes umiddelbart og gjør blødningene mindre kritisk for en stund. Kraftige indre blødning reduseres til lette indre blødninger, og lette indre blødninger reduseres til et blodtap på 1 pr time, og ikke pr minutt. Denne effekten varer i 12 timer, men kan ikke brukes mer enn i 36 timer uten fare for bevistløshet og sjokk (VG 10 , +5 pr ny dose). Etter dette vil blødningene øke på igjen.

Fluegiftkjeks

Gift INT/Botanikk VG 13

Fluegiftkjeks er en vanlig plante på slettemarkene i nord. Lukten som tiltrekker seg fluer gjør at folk flest vet å unngå den. Men giftkokere vet at roten til giftkjeksen har sitt bruk.

Fluegiftkjeks har en meterhøy stengel og en stor skjærmblomst med gule, hvite eller blåhvite blomster.

Utbredelse og høsting

Fluegiftkjeksen kan høstes vår, sommer og høst og gir 1T6 doser med gift fra roten.

Effekt og bruk

Fluegiftkjeks kan spises for å fungere som gift, men en god herbalist kan behandle den for å gjøre giften mer potent.

Ved å blande den med brennevin og la den trekke i en uke for å så fordampe alkoholen sitter man igjen med en fluegiftessens. Denne giften er oral og ganske smakløs VG 15 VAK/Oppmerksomhet (smak). Den gir magekramper, kvalme og uten et vellykket FYS/Motstandsdyktighetskast mot VG 15 vil den ta livet av en. Hvis man overlever vil man kunne bli rammet av hukommelses problemer og kramper i lengre tid (-1T6 i INTi 30 – FYS/Motstandsdyktighet dager.)

Blånestle

Legemiddel INT/Botanikk VG 11

Blånestlen er regnet for ugress, og fjernes der husdyr går. Blånestlens neslegift gjør at dyr som beiter på dem lammes i tunge og svelg, og kan skade seg selv.

Blånestlen er en mørk, nesten blågrønn nestleplante som er litt mindre enn en den kjente stornestlen. Dens blader er mindre og oversiden er dekket av nestlehår.

Utbredelse og høsting

Blånestlen kan finnes i tempererte og alpint sletteland men er vanskelig å få øye på selv om den er ganske utbredt. Den kan høstes så lenge det ikke er sne på bakken. Funn av blånestle gir (1-3T6 <4) doser.

Effekt og bruk

Blånestlens blader kan brukes til bedøvelse både for leddplager og annet, for stedet der nestlebladene legges blir fullstendig bedøvet etter de første pinefulle stikkene.

Bladene kan brukes ferske, men det finnes også teknikker (INT/Botanikk VG 20) som lar en destillere nestlegiften

Solfrukt

Mat/Legemiddel INT/Botanikk VG 4

Solfrukten er velkjent i sør, og de gule saftige fruktene sendes nordover for å glede rike adelsmannsganer.

Trærne har tykke mandelformede blader som lukter sitrusaktig. Fruktene er runde, oransje med mengder av små fordypninger. Fruktkjøttet er oppdelt i båter med saftig, syrlig og søtt fruktkjøtt som består av små pærler av veske.

Utbredelse og høsting

Solfrukt-treet vokser i varme sletteområder der det er fuktighet. Gjerne ved elvesletter og saltfrie innsjøer. Et tre kan bære 8T6 frukter og bærer frukter fra vår til sent på høsten.

Effekt og bruk

Seks frukter gir nok mat til 1 dag, og kan spises rå. En frukt gir en FYS/Motstandsdyktighet bonus på +1 som varer i 3 dager.

Vangress

Legemiddel

INT/Botanikk VG 12

Vangress er en gressart som gjerne vokser sammen med annet gress, dermed oversees denne urten ofte, selv om den er en viktig ingrediens i helbrederens urtesamlinger.

Vangress er et blekt grønt gress som setter strå med yndige små 5-bladede blomster på sensommeren.

Utbredelse og høsting

Gresset trives på beitemark og der ville dyr beiter. Funn av gresset gir 3T6 doser.

Effekt og bruk

Desinfiserer, reduserer muligheten for infeksjon med 1/6. Oppkok kan brukes for å lage desinfiserende bandasjer. Hvis infeksjoner oppstår kan disse behandles med vangressbandasjer og reduserer da VG på motstandsdyktighet med 5.

Oransje ringblomst

Mat, Nytteplante INT/Botanikk 5 (23)

Oransje og brennende vakker. Dette er en plante som er mild på smak og pynter opp salater og annet mat. Den er også populær blant beitende dyr. Noen få kjenner derimot til at den har andre egenskaper.

Utbredelse og høsting

Orange ringblomst finnes i tempererte strøk og finnes om sommeren. 1T6 doser finnes ved funnet av en plante.

Effekt og bruk

10 blomster dekker matbehovet for en person i en dag, men brukes oftest for pynt.

Mindre kjent er det at trollmenn som fortærer 1 dose oransje ringblomster får +1 i PSY/Ild i 1 time. (INT/Botanikk VG 23).

Phyllisa

Nytteplante INT/Botanikk 12

Phyllisa er en liten blåklokkelignende blomst som tiltrekker seg en gjær som er svært ettertraktet blant bryggere.

Purpurklokke er et annet navn for phyllisa, og den ser ut som en purpurfarget blåklokke, men er ikke i slekt. Bladene er smale og lett dunaktige og blomsten dufter søtt, men gjæraktig.

Utbredelse og høsting

Phyllisa er tilgjengelig hele året, men er enklest å finne når den blomstrer på våren. Phyllisa vokser i klynger og gir 3T6 doser.

Effekt og bruk

Brygg som får tilsatt Phyllisa utvikler sterkere alkohol enn vanlig, og er derfor sterkt verdsatt av bryggere. Phyllisa brygg blir også tørrere og fører til at giftsymptomene av alkoholen blir færre. 1 dose brukes til 10l brygg.

Synsrot

Nytteplante INT/Botanikk 21

Synsrot er en lite kjent plante, men blant alvenes nattejegere og enkelte andre vandrere i natten er den en skattet ressurs.

Synsrot er en urt som ligner dill med mørkere blader og en mer muskaktig duft. Roten på denne plantene er spiss som en gulrot, men har en skarp grønnfarge og går over til sort i kjernen.

Utbredelse og høsting

Synsrot er utbredt i temperert sletteland, samt på frodige savanner. De kan finnes hele året så sant planten er synlig.

Ved høsting kan man finne 1T6 / 2 røtter, som tilsvarer en dose pr. rot.

Effekt og bruk

Synsrot er bitter og uspiselig, men fermenteres den i en uke kan man lage et konsentrert uttrekk av de fermenterte rotbitene som fortsatt er grusomt på smak, men som påvirker øynenes lysfølsomhet. Ved inntak av en dose synsrot får man 3m mørkesyn selv ved den minste mengde lys, og dårlig sikt på grunn av mørke blir redusert. (veldig dårlig sikt blir redusert til dårlig og dårlig sikt kan ignoreres.)

Selenarot

Legemiddel INT/Botanikk 12

Selenarot er en mye brukt urtemedisin blant byens apotekere, og dens effekt er viden kjent fordi dens effekt mot hodepine og andre smerter.

Selena er liten plante på ca 15 cm med runde tykke blader og smørblomaktige blomster som vokser tett inntil planten. På høsten feller den bladene og frøene sitter igjen som en liten nøtt på planten.

Utbredelse og høsting

Selena vokser i frodig sletteland og er mulig å høste hele året. Selena vokser typisk en og en, men et område som har en, gjør at man oftest finner flere. typisk finner man (1-4T6 <4) doser på samme sted.

Effekt og bruk

Selena sin frøkapsel kan spises og gir litt næring, men roten er den sanne skatten. Av rot og brennevin lager man en tinktur. Disse dråpene vil gi et lett smertestillende effekt etter noen minutter. Denne gir +1T6 i PSY/Tåle smerte, og gir en mulighet til å fullstendig overse skader på 1HP i forhold til PSY/Konsentrasjon. Denne er også en

Koboldbær

Nytteplante/Mat INT/Botanikk 15

Koboldbær som de kalles, har fått navnet sitt fordi mytene sier at dette var den eneste maten de infernalske koboldene spiste.

Utbredelse og høsting

Koboldbær kan finnes hele året i de slettelandskap med litt temperatur. Den liker ikke fuktige områder, og trives best der landet er godt og tørt størstedelen av året.

har overlevd mer enn ett sesongskifte på busken.

Effekt og bruk

Bærene har en minimal næringsverdi, men hvert bær gir en trollmann tilsvarende 1 blodpoeng i ildmana.

Filias Hånd

Legemiddel INT/Botanikk VG 17

Et enkelt håndformet blad på størrelse med en hånd, og en blomst som ser mer ut som en stengel med en frøkapsel enn en virkelig blomst. Dette gjør at Filias hånd er lett å kjenne igjen.

Utbredelse og høsting

En Filias hånd blir gir en dose.

Effekt og bruk

Filias hånd kan moses og kokes med melk til en te. Denne teen gir beskyttelse mot sykdommer, samtidig som den smaker grufult. PSY/Viljestyrke VG 3 for å ikke spytte den ut. (Med veldig følsomme ganer, må VG bli enda høyere) Når man har inntatt en dose te vil man ha 5/6 sjanse for å unngå en sykdom. En god te å ha dersom man frykter at man kan bli sykt.

Gravrot

INT/Botanikk VG 13 7 kp pr dose

Gravrot har i århundrer vært helbrederens bestevenn i krigstid og mange har priset den for dens lindrende krefter.

Gravrot har indigo blader og kan også gjenkjennes på sin intenst bitre smak.

Utbredelse og høsting

Gravrot er en kjenning på gravsteder, men kan også finnes voksende i sletteland på steder der dyr finner sin siste hvile. Funn av gravrot gir deg 2T6 doser alt etter størrelsen på roten.

Effekt og bruk

Gravroten kokes med sine blader til det punktet der bladene endrer farge til fiolett. Deretter moses den og siles i vann.

Hver dose gir +1T6 i PSY/Tåle smerte og virker bedøvende. Etter to doser må FYS/Motstandsdyktighet mot VG 5xdose kastes for å klare å beholde bevisstheten.

Brunsopp

Mat, Gift, blodbåren INT/Botanikk VG 15 (7 for Mat)

«Forsiktig med brunsoppen, den smaker godt, men har du et kutt i fingeren når du plukker den så hovner hånda opp i løpet av noen timer»

Brunsopp ligner litt på Steinsopp, men rørene på undersiden av soppen blir sorte og blekkaktige når man trykker på dem og stilken er smalere og svakt grønn.

Utbredelse og høsting

Brunsopp høstes fra tidlig høst helt til frosten kommer. Finner man én så finner man ofte flere (1T6 sopp, rull på nytt ved 6).

Effekt og bruk

Brunsoppen kan spises rå, men er best varmebehandlet. Hvis man tørker soppen vil pulveret av den sørge for at sår helbredes dårligere (Sjansen for at såret får komplikasjoner øker med 2 av 6)

Klorot

Gift, blodbåren INT/Botanikk VG 18

Klorot er en urt som er beskrevet i gamle urtemanualer. Overtroen sier at de lokker til seg sykdomsånder, mens Erun munkenes påstand er at klorot bare demper blodets potensiale – og dens evne til å nedkjempe sykdommer.

Klorot er en blågrønn urt på 5-10cm med kraftige stilker med sterke fibre. De små blomstene er hvite og yndet av bier. Roten har som navnet antyder formet som en klo med lange spisser.

Utbredelse og høsting

Kan finnes hele året, men urten er lettest å finne på sommeren når den blomstrer. 1T6 doser pr. funn.

Effekt og bruk

Roten hakkes opp og får trekke i urin i to dager. Deretter tørkes den og knuses til et pulver. Trekker til seg sykdom. Offeret blir sykt med mindre de slår FYSIKK (Helse) VG 15

Jernbregne

Legemiddel INT/Botanikk VG 16

Jernbregnen vokser ved strender i lune viker og der det ikke er alt for værhardt sammen med annen vegetasjon. Den vokser kun ved saltvann. Jernbregnene er en kortvokst bregne med røde blad.

Utbredelse og høsting

Er tilgjengelig hele året selv om den kan være vanskeligere å finne hvis stranden er dekket av snø (+8 i VG). Ved funn av en klynge kan man finne 3+2T6 doser.

Effekt og bruk

Jernbregnerøtter kan brukes ved blodtap, og brukes da til å gjenvinne blodtap (dette virker også på blodpoeng som er tapt via magi). Jernbregnerøtter, eddikk og jern blandes til en drikk. Så lenge man drikker denne drikken (1 dose pr. dag) vil man helbrede 2 blodpoeng pr dag. Dette gjelder også blodpoeng tapt via magi.

Kneptang

Legemiddel, mat? INT/Botanikk 12 (7 for orker)

Denne brune tangplanten er ikke herbalistens favoritt. Den vokser på en et par meters dyp og er dermet typisk utilgjengelig for den som ikke er svømmedyktig.

Utbredelse og høsting

Kneptangen gror ved kysten der overflaten bare såvidt klarer forbli flytende. de gror sjeldent alene og gror gjerne mange meter høye, men til gjengeld må man nok ut med båt før man kan dykke etter de. ved funn vil man typisk ha 2-4t6<4 doser.

Effekt og bruk

Orker har brukt kneptang til matauk siden tidenes morgen, og kneptang med bjørnelever regnes som naturlig tilbehør. Kneptangen beskytter seg selv fra rovdyr ved å slippe ut en rekke stoffer de fleste fisk syns er heslige. En herbalist kan også fortelle at mange sykdomsånder også synes det er heslig. Dette gjør kneptang til et godt alternativ til vangress. Om brukt som bandasje vil kneptang redusere VG for alle assosierte motstandsdyktighetskast med 5, og vil senke sjansen for komplikasjoner med 1/6. kneptangen må derimot forbli våt for å få effekten, og vil derfor gi en minus i tåle kulde på 1t6 om det er store områder som legges på.

Sandemone

Gift, oral INT/Botanikk VG 26 INT/Zoologi VG 14

At sjøanemoner egentlig er dyr har de fleste botanikere egentlig fått med seg, men dette har ikke hindret dem i å innlemme de inn i herbariene sine. Sandemonen er en av disse som særlig dukker opp i apokryfe giftblandingsbøker.

En brun sandfarget sjøanemone er vanskelig for en giftsanker å få med seg, og denne er ikke særlig stor heller. VAK/Oppmerksomhet VG 16 for å finne den, ellers ender sankeren opp med slimalger i stedet.

Utbredelse og høsting

Kan høstes hele året og finnes i de fleste ikke tropiske kystområder. De vokser ikke i klynger 1 sandemone gir nok til en dose gift.

Effekt og bruk

Kunnskap om uttrekking av sandemonens gift krever INT/Giftkoking VG 22. Sandemonens gift ligger i tentaklene dens. I det man har høstet den har man en dag på å håndtere giften. Den må drepes og kjertlene i tentaklene fjernes fra det øvrige. Kjertlene legges så på glass med urin. Etter en uke kan urinen tørkes ned til små krystaller. Disse krystallene kan brukes i vin eller annen drikke og er fullstendig smak og luktløs. Ved konsumering vil offeret begynne å skumme ved munnen,og få kraftige magesmerter. Etter kort tid (2 minutter) vil magen være ødelagt og offeret dødt. Konsumering av slim fra slimalger vil nøytralisere giften hvis den taes etter ett minutt.

Slimalger

Nytteplante INT/Botanikk VG 13 INT/Brygging VG 10

Slimalger er egentlig en rød tang med korte blader. De er bryggerens venn og kan oppkokt danne et slim som hjelper til med å klarne øl, mjød og andre brygg.

Utbredelse og høsting

Er tilgjengelig hele året de fleste steder ved kysten. Ved lavvann kan man høste 10T6 doser som holder til 10T6 brygg.

Effekt og bruk

Kokes og gir +2 i INT/Brygging ved utførelsen av et brygg. Dyktige herbalister kjenner også til at slimalger kan brukes til å blande olje og vann (VG 25 i INT/Botanikk)

Sotvase

Nytteplante INT/Botanikk VG 14

Å kaste sotvase på bålet er ikke lurt. Den tangtypen som man finner i lune viker og bukter er ikke godt brensel. Den tette røyken er kjent blant mange som har brent bråte i strandkanten, men noen har lært seg å bruke sotvasen til sin fordel.

Sotvase er smalbladet sort tang som i tørr tilstand ser ut som en liten inntørket busk. Navnet har den fra fargen sin og er lett ironisk fordi sotvase danner ikke sot når den brennes.

Utbredelse og høsting

Sotvase kan vokse i ganske store klynger. Noen ganger må man ut i vannet for å høste den. Du finner den ved de fleste kystområder så sant det ikke er for værhardt.

Når man finner den finner man 1-8T6<4 x 5 doser.

Effekt og bruk

Tørket sotvase lager utrolig mye røyk når den brennes. Tørket pulver kan kastes på bål for å lage røyk eller anvendes sammen med andre ingredienser for å lage røykbomber.

Trollmannshatt

Gift, rusmiddel – røyk

INT/Botanikk VG 25

Denne mørke soppen er sjelden og lite kjent. Mens det finnes shamaner i mørke avkroker som har lært seg denne mørke veksten og kjenne, og som ferdes i dype huler for å høste av denne mystiske skatten. Blant kunnskapsrike alkymister blir den regnet som en svært potent sopp.

Denne soppen har små bleke lilla hatter med mørke spiraler på seg. De tiltrekker seg fluer og larver og det er derfor ofte vanskelig å finne gode eksemplarer.

Utbredelse og høsting

Trollmannshatt kan finnes i mørke, fuktige huler i 1T6 / 2 doser (rundes nedover – hvor 0 er bare markspist sopp). Den er mest utbredt på varme steder, og er dermed mest utbredt i huler i vulkanske områder.

Effekt og bruk

Soppen tørkes og røykes/brennes som røkelse. En dose skader 1 blodpoeng med mindre effekten motståes med FYS/Motstandsdyktighet VG 15. Hvis motstanden feiler vil ofrene blir preget av hallusinasjoner. Bruk av soppen gjør at ofrene svekker avstanden mellom vår verden og åndeverdenen og kan tiltrekke seg ånder i nærheten. Samtidig oppnår de som bruker den en nærmere kontakt med elementene og får +1T6 i PSY/Element, men mindre kontroll (Tabbekast skjer på snitt 3, ikke på snitt 2).

Kraktvake

Mat INT/Botanikk VG 21 (9 for huleboende dverger)

De små bleke knoppene avslører at noe vokser der – der man aldri forventet å finne en plante. Men roter man rundt i mudderet der den vokser finner man et rotsystem som gir god næring.

Kraktvaken er en lang rot som setter små 1cm store hvite knopper opp av gjørma når den bestemmer seg for å blomstre (noe den gjør et par ganger i året).

Utbredelsen og høsting

Kraktvaken er utbredt i de fleste områder antageligvis fordi dvergene ofte plukker og tørker kraktvakeknopper til små godbiter. Kraktvaken vokser i gjørme og livnærer seg på sopp og døde insekter. Et funn resulterer i en dose.

Effekt

Når man finner en kraktvake er en plante nok til mat for 1 dag for 1 person.

Kjøttorkidee

Nytteplante/Mat INT/Botanikk 23

Kjøttorkideen er en underlig plante. Den vokser i et symbiotisk forhold med en sopp og blomstrer evig med sine underlige lyserosa blomster og støvbærere og fruktlegmer som ligner kjøtt. Blomsten er den eneste synlige delen av planten, resten er nesten usynlige tråder som danner rotsystemet dens.

Hulebeboere kjenner typisk til at den er spiselig, men den har også andre nytter.

Utbredelse og høsting

Kjøttorkideen finnes i hulesystemer der man har nok fukt og nok soppvekst til at orkideen finner grobunn. Et funn av kjøttorkide pleier å dreie seg om en liten håndfull 1+1T6 orkideer.

Effekt og bruk

Smaken minner om tang og krepsdyr, men den er næringsrik. 2 orkideer er nok til å nære en person i en dag, men stagger ikke sulten særlig.

Når den spises rå vil den sørge for en lett overfølsomhet for nervesystemet. Alle VAK/Oppmerksomhets kast får +1. Hvis man lager et uttrekk av den med vin eller en annen syrlig drikk vil bonusen øke til +2 samt gi svakt forbedret nattsyn (øker synsvidde til 2m hvis det finnes lys).

Glintrot

Nytteplante INT/Botanikk VG 10

Glintrot er en sopp som gror på huletak i fuktige grotter, den gror nedover mot hulegulvet og ut i lommer med vann. Glintrot lever i symbiose med de ørsmå glintlarvene som borrer seg inn i roten. Glintrot tilbyr rom for larvene og utveklser næringsstoffer med dem.

Utbredelse og høsting

Man finner den oftestet med huler ved kysten og grotter der man finner vann. Man finner ofte 3T6 doser med larver, men hvis man tar alle så vil en ikke kunne høste inn igjen før om 1 år.

Effekt og bruk

Svartorker og Dverger bruker Glintrot til pynt ved å mose larvene. Disse utsondrer et stoff som lyser i lunt blått i 3+1T6 timer. Lyset er bare en svak glød, men kan være godt nok å lese i bare man er nært nok. Blant svartork-kvinner er glintrot meget ettertraktet da de bruker den til ansiktsmåling.

Blant grådvergene er glintrot hellig da de brukes i «myrkgaldring» - rituelle sanger der eldre grådverger sitter i sirkler tegnet med glintrot og forteller historiene til sine forfedre.

For de som kjenner både INT/Legedom (VG 15) og botanikk kan Glintrot kan bli brukt til å finne infeksjoner og sykt vev. Ved å bruke et utkok av 1 dose larver vil man kunne la dette flyte over et sår. Det glødende materialet fester seg til infiserte områder og lyse de opp. Dette gir +5 på INT/Legedom kast der man skal diagnosere eller hindre komplikasjoner.

Mjødskimmel

Gift, Oral. Rusmiddel.

INT/Botanikk VG 9, INT/Brygging VG 4

«Baernabrood» blir soppen kalt på dvergisk og kan grovt oversettes til barn av brygget. Denne soppen er en velkommen gjest hos bryggeren og vil ofte taes vare på av bryggerene som en liten godsak for gode kunder og de nærmeste venner og familie.

Utbredelse og høsting

Gror i åpne tønner med gjærende drikke (mjødskimmel fra mjød er kjent for å være den beste). Dette er en sopp med håret fruktlegme som vokser som små brune hårete klumper i brygget. Smaken på soppen er rik og velsmakende og preget av sødmen i brygget. Typisk 2T6 doser pr tønne brygg, opp til 8T6 når det brygges i store kar. Mange har forsøkt å dyrke denne soppen ved å tilsette den i brygget, men dens tilstedeværelse oppstår sjelden og tilsynelatende tilfeldig.

Effekt og bruk

x timer pr dose. (Så godt som ingen effekt opp til 2 doser, mer alvorlige symptomer ved høyere inntak).

Rothnoks røde omslag

Gift INT/Botanikk VG 18

Rothnoks røde omslag er kjent blant orker og andre som kjenner til Rothnok kultenes skremmende ritualer. Rothnoks røde omslag er ikke noe omslag for sår og helbredelse, snarere tvert i mot. Dette omslaget legges på Rothnok tempekrigeres våpen og kaker seg opp i rillene og krokene i deres vanhellige våpen og fører til at de minste sår blir for banesår å regne.

Ingredienser

Skiferbark, Klorot, Brunsopp ,Vendelrot og Kly

Fremgangsmåte og effekt

Alle vekstene tørkes og knuses i en morter (gjerne mens Rothnoks navn messes), så blandes en passende mengde blod i pulveret (under enda mer intens messing). Omslaget vi da feste seg godt i våpen så sant de er grovt smidd, og effekten vil holde seg i ukesvis og i mengder av kamper.

Den som får et blødende sår med et våpen behandlet med omslaget får 1T6/2 helsepoeng i skade som eneste umiddelbare effekt. Men i timene som kommer kommer flere effekter; Etter en time eller to kommer feberen (VG 15 i FYS/Motstanddyktighet for å unngå den). Behandling av sårene øker i VG med +10. Hvis de ikke overlegent behandles vil sårene ha skadegraden / 6 sjanse for komplikasjoner (dobbelt av den vanlige sjansen). Feberkomplikasjoner, infeksjonskomplikasjoner og kast mot sykdommer får økt VG med +10.

De essensielle oljer

Legemiddel? INT/Botanikk VG 5

De essensielle oljer er skapt av Lekons munker og er en utrolig velgjørende drikk, og skal i følge de som kjenner hemmelighetene bak drikken garantere langt liv og sunnhet.

Siden ingrediensene er meget kostbare er dette en drikk som er forbehold rike adelsmenn og vellykkede lekonprester.

Ingredienser

10 doser Eliells blad, 10 doser lyngrose, 25 x solfrukter, 1 dose slimalger, 10 doser vokslav og en krukke honning.

Fremgangsmåte og effekt

Lyngrose, eliells blad og Vokslav kokes i olje til de ingrediensene er redusert til aske. Oljen siles da av. Videre blandes saft av solfrukt, slimalger og honning. Disse to essensene mikses til en helhetlig drikk. Drikken foreskrives til en skje pr dag. En dose av denne drikken varer til en uke. Drikken ingen effekt med mindre man tar med effekten det har på pengepungen til de som selger eleksiren.

Lett Ubehag

Kroppen er urven og hodet føles numment. Man føler seg ute av lage og man fungerer dårlig.

-1 på alle kast, med unntak av situasjoner som gjelder liv og død.

Tungt Ubehag

Alle handlinger er smertefulle og man unngår aktivitet. Om man må handle er det vanskelig og kroppen samarbeider ikke.

-1T på alle kast. I situasjoner som gjelder liv og død får man -1 på alle kast, inkludert INIT kast.

Lett Kvalme

Matlysten er dårlig og det er vanskelig å holde seg hydrert og velernært.

-1T på FYS/Motstandsdyktighet.

Tung Kvalme

Man klarer ikke å innta føde og kaster opp det man har.

-2T på FYS/Motstandsdyktighet + effekten av Lett Ubehag.

Lett Angst

Man er engstelig og redd.

-1T i SOS, -2T i PSY/Hardhet.

Tung Angst (Paranoia)

Man er engstelig og redd. Man værer farer overalt.

-2T i SOS, -3T i PSY/Hardhet, -1T i PSY.